Brev til Scott

Du var slik en herlig liten tass av en Schæfergutt på 2 måneder da jeg hentet deg i Trondheim i oktober 2007. Hvem hadde da trodd at du skulle vokse opp og bli den staslige bamsen du var på 55kg? Du var kjærlig,god, trofast og hengiven. En god turkamerat og en ypperlig familiehund. Du simpeltent elsket å få være sammen med oss. Hvor mange timer lå du ikke «stand by» mens Richie lå under bilen og «mekket», og mens jeg luket i hagen. Du gikk fritt, men forlot aldri vår side. Du ville bare være der vi var. Ungene elsket du, og de som oss, savner deg så. Leah lurte på om du kom tilbake fra himmelen etter at du ble frisk….. Natalie savner dine herlige klemmer, mens Sebastian nok er for liten til å forstå. Men han vil huske deg, det er jeg sikker på. Når jeg ser på bilder av deg, kan jeg fremdeles kjenne hendene mine gli over den myke pelsen din. Jeg kjenner dine gode klemmer og jeg ser ditt lekne blikk. Du var så glad i livet men måtte forlate det så alt for tidlig. 4 ½ år er ingen alder for en hund.  Hos veterinæren visste du nok hva som skulle skje og du godtok det. Du sovnet så stille og fredelig, og jeg satt der til ditt siste åndedrag.

Takk Scott for tiden vi fikk sammen. Jeg savner deg så.

Sov godt bamsen min.

Scott, vi glemmer deg aldri

Regnbuebroen